Mitt navn er Magnus, jeg er 35 år gammel, lykkelig gift og bærer på en stor hemmelighet. Helt siden barndommen har jeg vært fascinert av å kle meg i kvinneklær, og jeg føler meg spesielt vel når jeg kler meg feminint. Det hele begynte da jeg var ni år gammel.
Etter en slitsom dag på lekeplassen i nabolaget hentet faren min, Kåre, meg. På vei hjem kunne jeg ikke holde tårene tilbake. Jeg var en liten, spinkel gutt og lekte ofte med eldre barn som ertet meg for kroppsbygningen min. Spesielt etter leken gjorde de narr av meg fordi jeg var mindre og svakere enn dem.
«De kaller deg svak, ikke sant?» spurte faren min mens han holdt blikket på veien.
«Ja…» hikstet jeg.
«Du er mindre enn de andre, men det vil endre seg. Gi det tid,» sa han beroligende.
Hjemme kastet jeg meg på sengen, ertingen fra de andre barna gjallet i hodet mitt. «Lille gutt», «svak», hadde de sagt. Men i det øyeblikket våknet en nysgjerrighet i meg.
Jeg gikk inn på rommet til storesøsteren min, Live, som var 15 år og alltid hadde moteriktige klær. Klesskapet hennes var fullt av fargerike skjørt, silkebløte bluser og glansede strømpebukser. Uten å tenke for mye, åpnet jeg skuffen hennes og trakk ut et delikat, rosa truse i blonder, pyntet med små sløyfer. Jeg tok også et kort, svart plisséskjørt og en skinnende, kremfarget bluse med rysjer ved kragen. Jeg kastet av meg jeansen og t-skjorten, gled inn i trusen, som føltes myk og kjølig mot huden, og trakk på meg skjørtet, som falt lett over knærne. Blusen klemte seg forsiktig mot overkroppen, og jeg valgte et par tynne, glansede svarte strømpebukser som omsluttet beina mine som et ekstra lag hud. Jeg fant et par svarte ballerinasko med en liten sløyfe foran, som passet perfekt.
Foran speilet var jeg fascinert. Det korte håret mitt var det eneste som avslørte at jeg var gutt. Jeg forestilte meg hvordan jeg ville sett ut med langt hår og var overbevist om at ingen ville gjenkjent meg som gutt.
Et uventet øyeblikk
Faren min kom sjelden opp i andre etasje på dagtid, men denne dagen hørte jeg plutselig stemmen hans i gangen: «Magnus, er du der inne?»
I panikk hoppet jeg opp på Lives seng og trakk dynen over meg, men det var for sent. Han åpnet døren og så meg i de feminine klærne. Til min overraskelse holdt han seg rolig. Vi satte oss på sengen, og han snakket med meg.
«Det er normalt å være nysgjerrig,» sa han. «Det er greit å prøve ting.»
Jeg var lettet over at han var så forståelsesfull og lovet å ikke si noe. Men så la han hånden sin på låret mitt, som var kledd i de glansede strømpebuksene. Jeg kjente varmen fra hånden hans gjennom det tynne stoffet, og hjertet mitt slo raskere.
«Du ser fin ut,» sa han lavt. «Disse klærne kler deg.»
Han ba meg vise frem blusen og skjørtet, og jeg reiste meg, snurret foran ham mens strømpebuksene glitret i lyset. Han smilte og spurte om jeg ville bruke slike klær oftere. Jeg nikket sjenert, og han lovet å skaffe meg noen egne plagg.
En hemmelig hobby oppstår
Fra da av ble det å kle seg i kvinneklær et regelmessig ritual når moren min og Live ikke var hjemme. Faren min kom hjem med en rekke klær: et elegant, mørkeblått etui-kjole som fremhevet midjen min, matchende hudfargede strømpebukser med en delikat glans og svarte lakkpumps med en liten hæl. Han ga meg også et sett med silkeaktig undertøy – en svart blondetruse og en matchende BH, som jeg fylte med myke innlegg for å skape en feminin silhuett.
Jeg elsket følelsen av de myke stoffene mot huden. Strømpebuksene klemte seg til beina mine, og pumpsene ga skrittene mine en feminin eleganse. Faren min oppmuntret meg til å prøve ulike antrekk, fra lekne sommerkjoler med blomstrete mønstre til tettsittende svarte leggings kombinert med en lang, flytende tunika. Hver gang jeg kledde meg om, følte jeg meg friere, som om jeg kunne leve ut en annen side av meg selv.
Neste nivå
Da jeg var ti år, ga faren min meg en parykk – lange, bølgete, blonde lokker som rammet inn ansiktet mitt på en myk måte. Han ga meg også et par høye, røde stiletthæler og en figursydd, rød cocktailkjole med dyp utringning. Jeg kombinerte den med glinsende svarte strømpebukser som fikk beina mine til å virke lengre. Jeg følte meg som en ekte kvinne når jeg poserte foran speilet.
På faren mins 35-årsdag var moren min på reise, og Live overnattet hos en venninne. Han ba meg kle meg i et spesielt antrekk. Jeg valgte et svart blondekorsett som formet midjen min, en knapp svart tanga, tynne, glansede strømpebukser og svarte støvletter med høye hæler som rakk til knærne. Jeg satte på den blonde parykken og sminket meg med rød leppestift og eyeliner for å fremheve øynene.
Faren min var begeistret. Vi tilbrakte kvelden med å prøve ulike antrekk og ta bilder. Han viste meg hvordan jeg kunne bevege meg og posere for å virke enda mer feminin. Det var et spill som vi begge likte, og jeg følte meg stadig mer komfortabel i min nye rolle.
Årene går
Da jeg kom i puberteten, begynte jeg å pleie kroppen min. Jeg barberte beina og armhulene og brukte hårfjerningskremer som moren min anbefalte. Live ertet meg av og til, men jeg lo det bort. Faren min og jeg fortsatte våre hemmelige møter, der jeg brukte stadig mer forseggjorte antrekk: fra elegante aftenkjoler med paljetter til lekne skolejenteantrekk med korte skjørt og knestrømper.
Da jeg var 14, tok faren min meg med på en reise. Vi sjekket inn på et hotell som far og datter, og jeg gikk i kvinneklær hele tiden: en elegant, hvit sommerkjole med delikate blondeermer, hudfargede strømpebukser og hvite sandaletter med kilehæl. Jeg hadde på meg en lang, brun parykk og diskret sminke. Ingen fattet mistanke, og jeg nøt å bli oppfattet som jente i offentligheten.
Livets kjærlighet
Da jeg var 19, møtte jeg kvinnen i mitt liv, Astrid. Jeg ble forelsket med en gang, og forholdet vårt ble raskt alvorlig. Da hun ble gravid med sønnen vår, bestemte vi oss for å gifte oss. Mine hemmelige møter med faren min tok en pause, da jeg fokuserte fullt på Astrid.
Men da Astrid var fem måneder på vei og ikke lenger hadde lyst på intimitet, vendte jeg tilbake til mine gamle vaner. En dag overrasket jeg faren min i et forførende antrekk: en rød, tettsittende kjole med dyp ryggutringning, svarte, glansede strømpebukser og røde stiletthæler. Jeg hadde på meg en svart blonde-BH og en matchende tanga. Vi tilbrakte timer med å prøve antrekk og ta bilder, som vi senere delte på nettet.
Et nytt eventyr
I tjueårene ble jeg modigere. Ved siden av ekteskapet mitt med Astrid lengtet jeg etter nye måter å leve ut mine feminine sider på. Faren min og jeg begynte å filme fotosessionene våre og legge dem ut på nettet. Reaksjonene var overveldende – komplimenter og forespørsler fra folk som beundret looken min.
En dag fikk vi et tilbud fra en mann som betalte 4000 euro for å møte meg på et hotell. Jeg takket først nei, men da han tilbød 10 000 euro, sa jeg ja. Jeg møtte ham i en elegant, svart aftenkjole med paljetter, hudfargede strømpebukser og svarte pumps. Faren min var til stede for å sikre at alt var trygt. Mannen var begeistret for looken min, og vi tilbrakte en kveld full av samtaler og beundring av antrekkene mine.
En ny generasjon
Sønnen min, Jonas, var syv år da jeg la merke til at han også viste interesse for feminine klær. En dag fant jeg ham i Astrids klesskap, der han prøvde på hennes silkemyke truser og strømpebukser. Jeg bestemte meg for å støtte ham og begynte i hemmelighet å gi ham feminiserende hormonpreparater, som jeg skaffet gjennom en kontakt.
Da Jonas var 11, begynte han å vise tegn til feminisering, og Astrid ble bekymret. Etter tester forklarte en lege at Jonas naturlig hadde høyere nivåer av kvinnelige hormoner, som ville normalisere seg i puberteten. Men Jonas følte seg mer komfortabel som jente og betrodde meg at han ville presentere seg som det. Etter lange samtaler med Astrid flyttet vi, slik at Jonas kunne starte på nytt som jente. Han valgte navnet Lise.
Lise blomstrer opp
Lise byttet ut hele garderoben sin til jenteklær: fargerike skjørt, silkemyke bluser, glansede strømpebukser og flate ballerinasko eller sandaletter. Hun var lykkelig og selvsikker. Jeg fortsatte hormonbehandlingen hennes, og de feminine trekkene hennes utviklet seg videre – brystene vokste, og hoftene ble rundere. Hun bar ofte tettsittende leggings med lange tunikaer eller korte kjoler med strømpebukser som fremhevet de slanke beina hennes.
Lise elsket å «låne» Astrids undertøy – spesielt hennes blonde-BH-er og tangaer. En dag tok jeg det opp med henne, og hun innrømmet at hun følte seg bedre i feminine klær. Jeg delte min egen hemmelighet med henne, og til min overraskelse var hun begeistret.
«Vis meg, pappa!» sa hun med et strålende smil.
Vi tilbrakte dager med å prøve antrekk sammen. Jeg viste henne hvordan man tar på strømpebukser uten å lage løpeganger og hvordan man går i høye hæler uten å snuble. Lise elsket å bruke tettsittende korsetter og flytende kjoler som fremhevet den utviklende figuren hennes.
Et felles hobby
Lise og jeg fant en felles lidenskap i feminin mote. Vi eksperimenterte med sminke, parykker og ulike sko – fra elegante pumps til knelange støvletter. Jeg lærte henne hvordan man tilpasser en BH riktig og hvilke strømpebukser som passer best til ulike antrekk. Hun elsket å kombinere hudfargede, glansede strømpebukser med korte skjørt for å fremheve beina sine.
En dag foreslo jeg at vi kunne fotografere antrekkene våre og dele dem på nettet. Lise var begeistret, og vi begynte å organisere fotosessioner. Hun bar en figursydd, svart kjole med paljetter, svarte strømpebukser og høye, røde stiletthæler, mens jeg valgte en elegant, kremfarget aftenkjole med dyp utringning og tynne strømpebukser. Fansen vår elsket bildene, og vi fikk stadig flere forespørsler.
Astrids involvering
Astrid begynte å legge merke til Lises overdrevent utfordrende oppførsel. Lise løp ofte rundt i huset kun i blondeundertøy og tettsittende topper, med de feminine kurvene godt synlige. Jeg forsikret Astrid om at det bare var en fase, men Lise hadde andre planer.
En dag viste Lise meg opptak fra et skjult kamera, der hun og Astrid satt på sofaen. Astrid hadde beundret Lises feminine fremtoning og begynt å snakke med henne om mote. Til min overraskelse utviklet det seg til en intim tilknytning, der Astrid hjalp Lise med å prøve nye antrekk og fremheve de feminine trekkene hennes.
Et nytt familiefellesskap
Etter at Astrid hadde akseptert Lises feminine side, begynte vi å dele vår kjærlighet til mote som familie. Vi organiserte felles fotosessioner der vi alle bar elegante kjoler, strømpebukser og høye hæler. Astrid elsket å bruke tettsittende, svarte kjoler med blonde-BH-er og glansede strømpebukser, mens Lise og jeg eksperimenterte med ulike stiler – fra lekne skjørt til glamorøse aftenkjoler.
Faren min, Kåre, var begeistret da han hørte om Lises utvikling. Han ble med på fotosessionene våre og tok med sin egen samling av elegante kvinneklær – fra silkemyke bluser til knelange støvletter. Vi tilbrakte kvelder med å bytte antrekk og posere, lo og nøt vår felles lidenskap.
Et nytt kapittel
Nå som Lise er 15, er familien vår tettere enn noensinne. Vi organiserer regelmessig møter med likesinnede som deler vår kjærlighet til feminin mote. I et stort hotellrom viser vi frem antrekkene våre – jeg bærer ofte en elegant, smaragdgrønn kjole med tynne strømpebukser og svarte pumps, mens Lise tiltrekker seg alle blikk i en tettsittende, sølvfarget kjole med glansede strømpebukser og høye stiletthæler. Astrid overrasker oss ofte med dristige antrekk, som en rød korsettkjole med svarte strømper og lakkpumps.
Vår lidenskap for mote har brakt oss sammen, og vi nyter å uttrykke vår kreativitet og individualitet. Lise er det perfekte eksempelet på selvtillit og skjønnhet, og jeg er stolt over hvordan hun har funnet sin identitet – akkurat som jeg gjorde for alle de årene siden.